Her er huset vårt sett utenifra: Kraftige farver i blå nøyanser og stålrammet balkong. Utenfor huset stopper det ofte busser for å slippe av lass med folk utenbys fra for å handle her i nabolaget. Gata vår ligger nemlig mellom to store shopping gater: "Victoria Street", som har uendelig mange asiatiske restauranter og butikker, og "Bridge road" - Melbournes svar på Oxford Street - som er pakket med restauranter, kafeer, klesbutikker og skobutikker. Et lite kvartal unna huset vårt ligger Citizens Park. Parken er helt rund og er hjemmebanen til det lokale cricketlaget. Der løper vi rundt og spiller fotball og ser på hunder og folk.
Torsdag dro Lars på jobb for første gang. Å sende ham på jobb her var vel utgangspunktet for hele denne reisen, var det ikke? Han dro avgårde iført hjelm, siden venstrebysykling må læres. En knapp time tar turen ut til Monash-universitetet pr. sykkel og tog. Han ble tatt vel imot av sine nye kolleger, og plassert på gjesteforskerkontoret.
Han hadde hørt at det ble svært varmt i denne bygningen om sommeren (og årets sommer er spådd å bli svært varm - med tempraturer over 40 grader), så han var glad da han oppdaget at gjesteforskerkontoret i alle fall vendte mot nord. Men så begynte sola utenfor vinduet så bevege seg i feil retning: Fra høyre mot venstre. Og da skjønte han endelig tegninga - sola står selvfølgelig i nord her midt på dagen. Litt tungnem der, denne gjesteforskeren. Alan - en kollega av Lars fra Monash - og hans kone Ros inviterte oss alle 4 med på åpninga av "Melbourne Art Festival" fredag kveld. Åpningsnummeret var bell-ringing fremført av en utendørs teatergruppe som kaller seg "Strange Fruit". Markus satt trygt på skuldrene til Johannes og så fascinert på. Etterpå tok vi alle en tur i pariserhjulet i bakgrunnen av bildet, før en fransk trupp lot seg heise opp 45 meter fra bakken med ymse slagverk og spilte musikk for oss. En særpreget kveld med nye bekjente i vår nye by!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar