Lørdag 26. september landet vi i Melbourne. Vi kom frem, til tross for at flyplassjekken på Heathrow fant en håndfull kinaputter i håndbagasjen til Johannes, siden feberscanneren på Hong Kong flyplassen ikke varslet om svineinfluensa på noen av oss, og siden den turbulente ferden fra Sydney viste seg å være bare turbulens. Etter det tropiske Kina var det et sjokk å komme til et Melbourne med trondheimsvær: Regn, kuling og drøye ti grader. Skulle ikke vi reise til sol og sommer? Lars ble umiddelbart forkjølet. Vi fant frem til hotellet vårt ved Albert Park hvor gutta akkurat fikk med seg finalen i australsk fotball for sesongen, mens de voksne gikk løs på sitt oppdrag: Finn et sted å bo på en uke. Og slik har vi blitt kjent med Melbourne. Ved å tråle eiendomsmeglernes utleiesider på nett dag og natt og ved å dra på visninger har vi gjort oss kjent med de sentrale østlige delene av byen. (Og nå ser trålingen ut til å ha båret frukter - følg med i neste innlegg!)
Måten eiendommer blir presentert på er eiendommelig: Bilder, ja - men av trapper, innsiden av garasjer, hus skjult bak trær, halve soverom. Kun en teaser til visningen, altså - som aldri varer lenger enn ett kvarter. Antall parkeringsplasser og kvaliteten på disse er alltid angitt - men aldri selve boligens størrelse. Så har vi da også vakt stor oppsikt ved å komme gående til visning.
I Hong Kong bor de kun i høyhus. En by består av 330 skyskrapere, en småby av 33. Her i Melbourne bor nesten alle i små eneboliger. Så mens en tur med trikken gjennom Hong Kong by tok om lag tjue minutter ville det her ta flere timer - hvis de hadde forlenget trikkelinjene så langt. Hva all denne horisontaliteten sier om våre nye medborgere kan vi enda bare gjette oss til. Vi håper i alle fall å finne et godt midtpunkt i dette enorme koordinatsystemet.Innimellom all husjakten har vi fått utforsket byen spredt på andre vis. Melbourne har en Greeter Service, hvor frivillige gir nykommere en gratis guidet tur rundt i byen. Vår guide var Ernst, en tysk innflytter i 1953, med en spesiell forkjærlighet for eldre bankbygg - noe som slo ekstra godt an hos vår finansinteresserte unge herre. Vi har også fått spilt litt fotball her i parken og nede ved sjøen på St. Kilda beach, og sett ut over byen fra Eureka Skydeck - det høyeste på den sørlige halvkule they say.
Godt å høre det er liv i dere..... Kinaputter i london????? hvor kommer de fra???
SvarSlettDet høres ut som det er litt å finne ut av for dere....
her hjemme fortsetter rengværet akkurat som før, med solgløtt og en nesten full måne på natta, men sludd og snø har også nådd oss. Værmelding fra orakelet på Jøssåsen sier det igjen snødde idag....
ellers satt det en mystisk mann i rundkjøringen fra Ranheim nå ikveld, og han filmet, i plaskregn og mørke...... skulle lnske jeg stoppet og hadde spurt hva han drev med......
Lykke til med bolig jakta, og etterhvert skolejakt og;)))
Kinaputtene hadde lurt seg med hjemmefra, en lur person(meg kanskje?) hadde lagt dem i sekken min. Vi ble stoppet i sikkerhetssjekken i London, og en fyr pakket ut alt i sekken og sa at jeg desverre ikke fikk ha med meg kinaputter på flyet, ellers var alt greit. Hvordan vi hadde fått dem med gjennom sjekken på Værnes er derimot et spørsmål.
SvarSlettDe hadde vel muligens ligget der lenge disse kinaputtene;)))?? Dere dro jo veldig tidlig fra Værnes, kanskje sikkerhetsvaktene ikke hadde våkna skikkelig.......
SvarSlettGratulerer med bolig;)) Dere får ta bilde av et kart og vise oss her, hvor dere havner henn....
God helg;)