Collingwood College pluss

Nå har jeg snart gått fem uker på Collingwood College, og noen av bloggens lesere lurer sikkert på hvordan det har vært. I begynnelsen trodde jeg naturligvis språket kom til å være et problem. Det har det ikke vært. Det er 95% utlendinger i klassen (70% fra Vietnam), noen av dem kan faktisk dårligere engelsk enn meg, og jeg har ved en anledning fungert som tolk! Klassen er delt opp i to grupper i engelsk: en for de med engelsk som morsmål, og en for de med engelsk som andrespråk. Jeg ble plassert i gruppen for de med engelsk som morsmål.

Disse gutta går i klassen min, nasjonalitet fra venstre: Kina (Yuang Ming), Australia/Thailand (Jack), Somalia (Zak(ariyah)), Iran (Ali), Filipinene (Nico) og Etiopia (Aclilu)Vi har faktisk gym i vanlige klær (bar overkropp), og fag etterpå uten dusjing. Det er gyselig, men ikke egentlig så rart, man går jo rundt og svetter hele tiden, hver dag. Idag var det for eksempel over 30 grader det meste av dagen, og konstant sol. Med dette som standard, er det naturlig at solkrem selger godt. På hyllen min står det en tube med faktor 30. Jeg fikk hakeslepp når jeg så at halvparten av klassen gikk med (dongeri)bukse idag. Kanksje det er for å dekke seg til? Jeg ville helst gått rundt naken, og prøver å ha på meg så lite som mulig.
Skolen er ganske uorganisert, i starten tenkte jeg at det bare var et skjult system som jeg enda ikke hadde forstått. Jeg ble skuffet da jeg fant ut at det ikke var faktum. I Australia kommer majoriteten av personer fem minutter for sent. På en komedie jeg så med skolen idag sa verten for showet at "det kan jo ofte være en god ting å komme for sent" som svar på en annen klasses klaging over at vi var tyve minutter sene. Før (08:40) og etter (15:05) skolen har vi en samling i klasserommet hvor klasseforstanderen sier god morgen og tar protokollen. Han er gjennomsnittlig tre minutter for sen. Siden han i tillegg bruker fem minutter på å ta hele protokollen gjør det ingenting om man møter opp 08:50. Utover det kan det bli gjensitting, avhenging av hvor sen en var, snakkeferdighetene dine og humøret til læreren.
I Melbourne er sjansen for å treffe en bileier på gaten veldig stor. De fleste har førerkort, og noen kjøretimer er en del av skolen. Jeg har derfor fått kjøre bil i tilsammen to timer, naturligvis med kjørelærer. Det var vanskeligere enn jeg trodde, det ser veldig rutinemessig ut når en sitter på med en rutinert sjåfør. For det er mye å holde styr på samtidig. Under den tredje kjøreturen synes jeg det var litt vanskelig å holde bilen der jeg ville ha den på veien. Etter turen sa jeg til kjørelæreren "I think the hardest part is keeping the car at the left side of the road". Han svarte "I can tell that by the accent".