Deretter satte vi dem inn i ovnen, og når alle biter var stekt lagde vi knekk og satte bitene sammen til en minipepperkakeverdensromromstasjoninstallasjon-lignende sak.
Etter pynting som inklududerte melis med og uten vann og M&Ms, var minipepperkakeverdensromromstasjoninstallajonen ferdig og klar til beundring. Minipepperkakeverdensromromstasjoninstallasjonen fikk hedersplassen i huset, benken hvor 'stereoanlegget' står. Etter timer med endeløs (ikke bokstavelig talt) beundring fordelt over flere dager, var det tid for knusing ved hjelp av karateslag. Etter et forsøk hver fra Markus og meg, klarte jeg på andre forsøk å slå hull i taket. Vi spiste en tredel av minipepperkakeverdensromrominstallasjonsbyggematerialene og gjemte resten.
Jeg tror jeg hadde overlatt regien til Pappa om vi hadde feiret julen i Norge. Den positive og sosiale energien her i Australia har påvirket meg. Jeg gruer meg faktisk til å komme til Norge igjen. Der er folk litt mer innestengt, negativ og ensformig. PS: Om du synes dette innlegget virker litt gammelt og utdatert, er det ikke rart. Det er nemlig et år gammelt.
fredag 1. januar 2010
Minipepperkakeverdensromromstasjoninstallasjon
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Kjære positivsosialenergiskekakebakere!
SvarSlettMerkelig nok mener vi innestengtensformignegativenordmannsbesteforeldre at vi stiller oss bifallsbegeistretbeundrende til både planlegging og tegning såvel som baking og knusing og den derpå følgende fortæring av installasjonen! Bra!
Men er det kunst?
SvarSlett