Go the Tan

Mens kulturredaksjonen områr seg, stakk vi i dag morges ned på The Tan, joggernes storstue her i Melbourne. I Australia er det slik at idrettsarrangementer gjerne er til inntekt for et veldedig formål. En løper rundt eller krysser en innsjø for kreftsyke eller trafikkskadde. Slik gjør en en innsats med sin friske kropp slik at såvel en selv som andre kan bli friskere.
Dagens arrangement var til inntekt for bekjempelse av Friedreich Ataxias syndrom. Johannes og Ingrid stilte på startstreken, med Markus og Lars som støtteapparat. Penger til startkontingenten fant Ingrid flagrende bortover fortauet på veien dit. (Det var andre gang på kort tid at det kommer store sedler flyvende mot oss her i Richmond. Det viser at Australia er et rikt land.)

The Tan er en 3,87 kilometer lang grusveg som omkranser den botaniske hagen i Melbourne. Her ferdes hundrevis av joggere, løpere og gangere til enhver tid, fra soloppgang til solnedgang hver dag. Det er et fascinerende skue. (Like fascinerende er syklistenes lekegrind på Beach road, hvor tusenvis av syklister overtar veiene ved bukta hver morgen fra klokka fem og frem til hanen galer.)

Vi ankom The Tan i lett regn, uten at det holdt folk borte. Tett av bevegelige bein på grusvegen. Noen bar på overkropper med startnummer, siden det i dag var mulig å få tatt tida på en runde på offisielt vis: Det var klart for det årlige "Go the Tan".
Ingrid og Johannes sjekket inn, donerte og fikk festet startnummer og tidschip. I mens løp Markus og Lars av gårde for å kunne heie dem frem over toppen av den største kneika opp Anderson street. Der drev de forbi etter en kort stund. Slitne, men målbevisste. Og i fint driv smatt de begge i mål etter vel gjennomførte løp taktisk, teknisk og etisk. Gode løp for en god sak!